Bærekraft – ikke lenger til salgs

orginal artikkel E24 05.09.2021

Det største hinderet for å jobbe med bærekraft på en bærekraftig måte, er at vi ikke tar med hele bildet, men snarere en liten del av det.

Bjørn Kjærand Haugland Administrerende direktør i Skift- næringslivets klimaledere og grunnlegger av TerraVera Kristine Falkgård Administrerende direktør i Cultura Bank og med-grunnlegger av TerraVera Paal Larsen Direktør EMEA i Meltwater og grunnlegger av TerraVera og Eirik Fossum Færevaag Gründer av Disruptive Technologies og grunnlegger av TerraVera

Hvordan skal vi klare å navigere gjennom bærekraftsjungelen og ta de riktige – og viktige – beslutningene, når beslutningsgrunnlaget er mangelfullt? Årets valg har blitt et klimavalg, enten vi liker det eller ikke. Det er nå eller aldri, selv om det strengt tatt burde vært mye før. Den nye FN-rapporten meldte «kode rød» for planeten vår, som for alvor har fått alarmklokkene til å ringe for politikerne våre, og stadig flere trekker nå fram klima som sin viktigste sak i valgkampen.

Har koordinatene, men mangler kartet

Under Arendalsuka ble det debattert høyt og lavt om sluttdato for oljenæringen og hva som skal bli den nye oljen, men ingen har klare svar. Politikerne overbyr hverandre på klima- og bærekraftstiltak til det punktet at det nesten flommer over. De er enige om hvor vi er og hvor vi skal, men ikke om hvordan vi skal komme oss dit. Det er et forvirrende bilde med utstrakt bruk av grønnvasking og klimaforsinkelse, forkledd som tiltak som gjerne handler om hva vi skal gjøre langt inn i fremtiden, gjerne nærmere 2050 eller deromkring. Spørsmålet vi må stille oss nå er: kan vi egentlig stole på at tiltakene som foreslås faktisk virker? Hvordan skal vi klare å navigere gjennom bærekraftsjungelen og ta de riktige – og viktige – beslutningene, når beslutningsgrunnlaget er mangelfullt? FN har som kjent definert 17 bærekraftsmål som definerer de sosiale, økonomiske og miljømessige byggesteinene for en bærekraftig forvaltning av kloden vår. EU har gitt oss taksonomien, et klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter som skal fungere som en rettesnor for grønne investeringer og sette en stopper for forsøk på grønnvasking. Vi har fått koordinatene, men på tross av et utall utvalg og ekspertgrupper så mangler fortsatt kartet. Bærekraft er i dag til salgs Siden bærekraftsmålene så dagens lys i 2015, har utallige bedrifter trykket disse målene til sitt bryst og inkorporert dem i sine forretningsstrategier, hvor de fungerer som retningslinjer for beste bærekraftige forretningspraksis. Landets kloke hoder har for lengst innsett at det er forretningsmessig lønnsomt å jobbe med bærekraft, og at det er lønnsomt å hjelpe andre å jobbe med bærekraft.

Bærekraft er til salgs hos samtlige av landets store rådgiverhus, som har utviklet sine egne standarder og løsninger for å hjelpe kunden inn på riktig spor. Som et resultat av dette, har det vokst fram et hav av standarder, sertifiseringer, rapporteringsmetoder og systemer for benchmarking, med et enda større utvalg av KPIer for å evaluere måloppnåelsen. Måler ikke virkeligheten Det er selvsagt positivt at markedet responderer på behovet for systemer og verktøy som skal gjøre verden til et bedre sted, men på samme tid har alle disse systemene gjort det vanskelig å navigere. Hvilke systemer og KPIer skal man velge? Hva skal man rapportere på? Er det ene alternativet bedre og mer bærekraftig enn det andre? Svaret på dette er: de spiller egentlig ingen rolle, fordi ingen måler i dag virkeligheten slik den egentlig er.

Det største hinderet for å jobbe med bærekraft på en bærekraftig måte, er at vi ikke tar med hele bildet, men snarere en liten del av det. Vi jobber med bærekraft på hver vår kant, etter hver vår metodikk og med hvert vårt lukkede system for måling av ulike bærekraftsparametere. Resultatet er at data samles på ulike steder, eies av ulike parter og forvaltes på ulike måter. Elefanten i rommet er forkledd i glatte rapporter fra ulike aktører som alle selger bærekraft. Samarbeid for å nå målene

Det disse systemene har til felles, er brikken som mangler, den som binder alt sammen og som vil gjøre oss i stand til å sammenligne bærekraft uavhengig av standarder og sertifiseringer. Vi mangler infrastrukturen, systemet som samler alle disse dataene og som samtidig gjør dem tilgjengelig for alle – en modell som vil gjøre oss i stand til å måle bærekraft, på tvers av både bærekraftsmål, standarder og sertifiseringer. Bærekraftsmål nummer 17, «samarbeid for å nå målene», er kanskje det aller viktigste, fordi det er helt essensielt at vi samarbeider og skaper gode partnerskap for at vi skal klare å nå de resterende 16. Kan ikke forbedre det vi ikke kan måle Ildsjelene bak Terravera har derfor startet en enorm mobilisering av akademia og næringslivet for å gjøre denne informasjonen åpen og tilgjengelig for alle, slik at vi kan jobbe sammen om å nå målene. Nå jobbes det iherdig med å bygge opp infrastrukturen som skal gjøre bærekraft enkelt og sammenlignbart, basert på verifiserte indikatorer og modeller. Hvis vi skal ha en reell mulighet til å nå 1,5-gradersmålet, må vi alle bli sannhetsjegere og modellere verden slik den virkelig er. I Terravera gjøres dette ved å bruke data, modeller og algoritmer som speiler virkeligheten, ikke bare deler av den. Nå inviteres samfunnsliv, næringsliv, akademia og studenter til å bli med på dugnaden. La oss sammen jage etter sannheten, stå opp mot grønnvasking og klimaforsinkelse og modellere virkeligheten slik den er. For sannheten finnes i helheten.