top of page

Vi må samarbeide interdisiplinært



Veronica Berntsson er doktorgradsstipendiat innen industriell økonomi og akvakultur ved NMBU. Hun har følt mye frustrasjon og håpløshet i forhold til å kunne ta bærekraftige valg, enten man er konsument eller bærekraftsdirektør for et stort selskap. Vi har tatt en prat med henne om hennes engasjement i Terravera. - I doktorgradsarbeidet mitt forsker jeg på miljøfaktorer i åpne og semi-lukka merder, spesielt variasjon i oksygenmetning i merder på ulike lokasjoner, og hvordan den variasjonen påvirker vekst og velferd hos laksen, samt hvordan det henger sammen med produksjonsytelse, forteller Berntsson. - I 2020 fullførte jeg siving-graden min, også innenfor industriell økonomi, men da med retning innen produktutvikling, maskinteknologi og anvendt finansanalyse. Opprinnelig kommer jeg fra Gøteborg i Sverige, men har bodd, jobbet og studert i Norge siden 2012, med utenlandsopphold underveis i USA og England. Etter fullført mastergrad flyttet jeg til London i 2020 for å jobbe for en av de nordiske avdelingene i Gartner, og gjennom jobben der ble jeg kjent med en av initiativtakerne til Terravera, Erik Fossum Færevaag. Etter at jeg besluttet å flytte tilbake til Norge i slutten av 2021, for å begynne på doktorgraden min, ble jeg spurt om å engasjere meg i stiftelsen, spesielt innenfor forretningsutvikling og etablering av nye partnerskap – noe jeg gjerne sa ja til, sier Veronica.

Hva er din motivasjon for å jobbe med Terravera?

- Siden jeg var liten har jeg vært interessert i miljø og natur, og har alltid hatt håp om at vi skal klare å omstille oss slik at vi kan fortsette å nyte verdens goder på en grønn og blå klode, og jeg har ikke noen ambisjoner om å løse utfordringene våre gjennom å for eksempel flytte til Mars. Samtidig har jeg følt på mye frustrasjon og håpløshet - noe som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i, uansett om man så er konsument eller bærekraftsdirektør for et selskap – da man prøver gang på gang å ta valg som er mer bærekraftige, bare for å finne ut etter hvert at det ikke nytter, var grønnvasking eller at man til og med gjorde noe som virket med motsatt effekt. Mange av oss opplever skam og angst over å ikke være bærekraftige nok, eller frustrasjon over at andre ikke tar samme valg som det man selv tror er riktig. Bærekraft er så utrolig vanskelig og komplekst, og det krever så mye tid og kompetanse for å sette seg inn i all kunnskap om alt vi bruker og samtidig ha anledning til å kunne endre vaner og ta de mest bærekraftige valgene, at det fort blir frustrerende og overveldende. Da jeg ble introdusert til arbeidet Terravera gjør, ble jeg veldig inspirert og motivert, og tenkte at det er akkurat slik vi burde jobbe med bærekraft i næringslivet. Et samarbeid mellom vitenskap og næring som tilgjengeliggjør kunnskap og avdekker hvordan ulike verdikjeder påvirker miljø og klima på ulike måter, slik at vi kan se hvor vi trenger å prioritere å utvikle bedre metoder og fokusere forbedringsarbeid. Synes også det er viktig at stiftelsen er nettopp en stiftelse og ikke en privat aktør, da det gjør at vi kan skape plattformen og bærekraftsparametere på en så uavhengig måte som mulig, slik at vi alle kan forstå hva som skiller reell bærekraft fra misforståelser, grønnvasking og PR/markedsføringsstrategier. Samtidig er det også viktig å formidle kunnskapen på en god og effektiv måte, slik at kunnskapen ikke blir misbrukt – det er ikke alltid et svar som ukritisk er mest bærekraftig, uten det kan variere, sier Berntsson. - Jeg håper også at stiftelsens arbeid kan føre til at en effektivisering av arbeidet rundt regulering for klima og miljø i næringslivet også. Er veldig glad for den politiske utviklingen som f.eks. EU taksonomien, åpenhetsloven og liknende - og med økt tilgjengeliggjøring av kunnskap gjennom f.eks. Terravera, så kan vi forhåpentligvis bidra til å gjøre slike lover rettferdige, kunnskapsbaserte og sammen skape en mer bærekraftig verden gjennom et godt samarbeid mellom akademia, næringsliv og politikk, poengterer Berntsson.

Hvordan tenker du NMBU kan bidra inn til plattformen?


NMBU er et universitet som består av engasjerte studenter, undervisere og forskere innen mange ulike fagfelt, som er opptatt av bærekraft og ønsker å gjøre en positiv forskjell. Tenker spesielt at NMBU kan bidra både med kunnskap og engasjerte nye medlemmer til stiftelsen, gjennom for eksempel master-/semesteroppgaver eller forskning og bidrag til utvikling av flere bærekraftsparametere. Mange av våre forskere er fremstående innenfor viktige temaer, alt fra helse og ernæring til infrastruktur, matproduksjon og fornybare materialer, ressurser og energikilder. Jeg kjenner selv mange kollegaer som hadde likt å kunne bidra med kunnskapen sin for Terravera sitt formål. Samarbeid mellom ulike universitet i utviklingen av bærekraftsparametere tror jeg også løfter nivået enda høyere, enn hva enkelte universitet eller forskningsgrupper klarer å gjøre på egen hånd. Systemet som stiftelsen bygger, blir jo noe som likner på en interaktiv litteraturstudie – det er ikke bare nyttig i samarbeid mellom ulike samfunnsaktører, men også for økt samarbeid og innsikt i oppdatert kunnskap og hva ulike faggrupper jobber med etter hvert. Rundt bærekraft er det jo mange forskjellige meninger innen ulike kompetanseområder, og det er jo akkurat fordi at det er utrolig komplekst, med veldig mange aspekter. Selv om man kun følger prioriteringene til bærekraftsmålene som definert av FN, står mange prioriteringer i motsetning til hverandre. Å høre på ulike meninger, og ta standpunkter fra eksperter innen ulike akademiske disipliner i betraktning, tenker jeg fører til at vi klarer å finne de absolutt beste løsningene. Her tror jeg NMBUs brede kompetanseområder definitivt kan bidra med unik innsikt til noen av løsningene, og jeg håper at Terravera kan bli et rom for debatt mellom ulike fagdisipliner når fler og fler universitet og forskere blir med i mobiliseringen, sier Veronica. Hvordan jobber du med Terravera?

Opprinnelig jobbet jeg med å ta kontakt med nye potensielle næringslivspartnere, men nå bidrar jeg mest med rådgivning og strategi innen samme tema. Innimellom bidrar jeg med fasilitering av mulige samarbeid med forskere og studenter på NMBU, eller svarer på spørsmål rundt vitenskap og kompetanse ved NMBU i forbindelse med enkelte prosjekter.


Hva skal til for å bli mer bærekraftig?

Det er vanskelig å gi et kort eller enkelt svar på det, men filosofien jeg tror på er at vi må samarbeide - interdisiplinært, mellom ulike samfunnsaktører og internasjonalt/globalt. Noe av det jeg liker best ved Terravera, er at det ble beskrevet som et initiativ til mobilisering for bærekraft. Ingen kan løse utfordringene vi står fremfor på egen hånd. Vi er nødt til å samarbeide, fordi vi kan ikke løse utfordringene gjennom å se på problemstillingene gjennom kun et naturvitenskapelig, teknologisk eller samfunnsvitenskapelig perspektiv eller si at ansvaret ligger i det private næringsliv, hos individer og konsumenter eller enkelte land. Det er en dugnad hele verden må bidra til. Vi må også se på problemstillingene og fagfeltene i et samlet bilde; hva er utslippene, avfallet og konsekvensene av alle ledd i verdikjeden til industriene og ressursforbruket vårt, og hvordan tilrettelegger vi samfunnet slik at det er enkelt å ta bærekraftige valg? Hvis ikke vi forstår samfunnets ulike strukturer og barrierer, hvordan skal vi klare å skape eller iverksette løsninger som faktisk blir tatt i bruk eller endrer atferden vår? Hvis ikke vi forstår hvordan teknologiene, produksjonsmetodikkene og verdikjedene våre påvirker/påvirkes av miljø og natur, eller mennesker og deres velferd og helse, hvordan skal vi klare å skape bedre løsninger enn det vi har nå? Vi må omstrukturere samfunnet vårt, siden vi til nå har tilrettelagt for et forbruk som vi ikke lenger kan fortsette med. Derfra må vi samarbeide for å avdekke samfunnets behov og finne løsninger på problemstillingene på de mest ressurseffektive og fornybare måtene. Jeg tror mange forskere, ledere i næringslivet og det offentlige samt individuelle konsumenter ønsker og prøver å få til å bidra til akkurat det, men det er vanskelig å komme videre effektivt hvis vi ikke opererer fra en samlet kunnskapsbase – og akkurat der tenker jeg at Terravera kan spille en viktig rolle i å etablere og tilgjengeliggjøre akkurat en slik kunnskapsbase.

Hvordan kan utdanningsinstitutsjonene spille en rolle i det grønne skiftet? - Naturlig nok så er min oppfattelse at utdanningsinstitusjonene sin rolle er en av de viktigste. Ikke bare utdannes samfunnet av dem, men de skaper også ny kunnskap gjennom forskning. Vi har et enormt samfunnsansvar. Våre forskningsresultater skal veilede politiske beslutninger (reguleringer, lover, byplanlegging) og industriens omstilling, ikke bare nå, men for et langt tidsperspektiv fremover, sier Berntsson. Samtidig er vår evne til å skape nyttig kunnskap begrenset av hva samfunnets ulike ledere prioriterer midler/ressurser til og hvordan vi er strukturert– det er samfunnet som bestemmer retningen på forskningen og derfor blir også rollen til utdanningsinstitusjonene bestemt av samfunnet, og hvor godt vitenskapen vi utvikler blir lyttet til. slår hun fast.


Hvordan kan ny teknologi bidra? - Når det kommer til ny teknologi er jeg veldig optimistisk, spesielt synes jeg alt som omhandler for eksempel industriell økologi, nanoteknologi/nye materialer, fornybar energi eller sirkulære løsninger, er utrolig spennende. Jeg ser ny teknologi som en helt nødvendig del av løsningen – spørsmålet er om vi rekker å utvikle og iverksette raskt nok: verdens beslutningstakere må prioritere bærekraft og styre lover, midler og ressurser i den retningen, og de må fortsette å øke kompetansen innenfor de temaene her slik at løsningene kan utvikles raskt nok, sier Veronica. - Med det jeg kjenner til er jeg sikker på at det er mulig å utvikle teknologi som kan bidra til et grønnere skifte, og jeg tror vi er nødt til å ha ny teknologi for å opprettholde produksjon av tjenester og goder som vi må ha – som næringsrik mat, trygge bygg og helsetjenester, oppvarming og transport og liknende – og ny teknologi kan forhåpentligvis hjelpe oss å skape bærekraftige og fornybare råvarer, materialer og energi, og bryte ned avfall eller resirkulere ressurser mer effektivt enn det vi klarer i dag. Men det er ikke en enkel oppgave og heller ikke løsningen på alt – vi må også omfordele ressurser og endre atferd. Jeg tror ikke at ny teknologi vil hjelpe oss, hvis ikke vi samtidig utvikler den i samsvar med de samfunns- og atferdsendringene som vi nok også må oppnå, forteller Berntsson. - Jeg gleder meg til å se hvordan NMBU kan bidra til stiftelsen Terravera og hvordan utviklingen av stiftelsen blir. Er utrolig imponert over den raske fremdriften Terravera har hatt til nå, og hvor mange store aktører som allerede er med på laget – og jeg gleder meg til å se hvor mange flere som slutter seg til mobiliseringen og hvor stor innvirkning vi klarer å skape sammen, avslutter Berntsson.

Comments


bottom of page