Studentene som modellerer på Terravera-plattformen gir oss innblikk i hvordan de arbeider i praksis for at bedrifter skal kunne få bedre innsikt i sine egne verdikjeder. Vi tatt en prat med Peder Lycke (23) som studerer kybernetikk og robotikk på NTNU i Trondheim. Han har blant annet jobbet med modeller for Jotun. Peder er for tiden bindeleddet mellom Jotun og modelleringsplattformen til Terravera. Han setter opp bærekraftsmodeller i samarbeid med dem. Til nå har han jobbet med modellering av en spesifikk modell for livssyklusen til en offshore-vind installasjon, for å spesifikt kunne se på effekten av ulike coating-systemer for vindturbiner sett i et bærekraftsperspektiv.
Hva sitter man igjen med når tallene er lagt inn?
Det man sitter igjen med er en dynamisk bærekraftsmodell. Denne kan bli benyttet gjennom TerraLight som er et visualiseringverktøy som igjen kobles direkte mot modellen. I Terralight kan man se hvordan valg i verdikjeden vil påvirke bærekraftsindikatorene. Det fine med disse modellene er at de er dynamiske og kan lett oppdateres med utvidelse av verdikjeden eller ny data, forklarer Lycke.
Dette er et veldig nyttig verktøy for å kunne identifisere hva og i hvilke steg i verdikjeden det er mest nyttig å utføre forbedringer. Man kan enkelt teste og finne ut hvilke bærekraftstiltak som er mest effektive, slår han fast.
Kunnskapen gir større forståelse av et selskaps egne produkter, i dette tilfelle Jotuns, slik at man får synliggjort hvor i verdikjeden det er mest å hente.
- Jotuns kunder vil på sikt kunne få bedre kunnskap om hvilket fotavtrykk produktene de velger har, for eksempel sammenlignet med en bransjestandard. På denne måten vil både Jotun og kunder som bruker produktene kunne ta mer informerte valg. På sikt vil dette også kunne kobles opp mot andre verdikjeder, for eksempel innen shipping. Da vil man lettere se konsekvensene av et valgt produkt, forteller Lycke.
Logikken er relativt enkel. Benytter man for eksempel en type coating på et skip, vil man, ved å sammenligne det med andre typer, kunne se om den typen man har valgt kan bidra til besparelser av drivstoff. Men det kan også avdekke informasjon om andre områder. Et skip med korrekt overflatebehandling får mindre groe, en hindrer at fremmedarter fraktes mellom kontinenter og en kan oppnå lavere utslipp av eksempelvis mikroplast og miljøgifter. Korrekt overflatebehandling av vindturbiner vil kunne hindre stålkorrosjon og øke levetiden.
Vi går i detalj, forteller Lycke. Når modellen er laget fyller vi den med forskningsdata og andre relevante data. Da tegner det seg et bilde av hvilke fordeler et produkt kan ha versus et annet, basert på bærekraftsindikatorer, avslutter Lycke.
Dette kan igjen brukes som nøytral og etterprøvbar dokumentasjon for hvor bærekraftig et industriprodukt er versus et annet.
- Vårt samarbeid med Terravera så langt gir positive resultater. Teamet jobber systematisk og har en klar tilnærming og realistisk ambisjon for veien videre. De spiller en viktig rolle i prosessen. Som partner i Terravera sitt program har vi hatt en tett oppfølgning og god dialog, med høy frekvens på oppdateringer, informasjonsutveksling, aktivitet og progresjon. Terravera-teamet og deres ressurser dekker et bredt område, noe man trenger for å gå inn i komplekse tekniske utfordringer, sier Christer Lorentz Øpstad, Ph.D. som er Global R&D Director Fouling Protection i Jotun.