DOF satt tålmodig gjennom fire milepæler mens Terravera utviklet deres modell. Det var ikke før den femte milepælen at ting begynte å bli interessant. Nå innser de at dette er nøyaktig det verktøyet shippingindustrien trenger. Vi har snakket med Kai Thompson, som har jobbet med oss på DOF-modellene. Han beskriver deres opplevelse gjennom følgende transkripsjon av deres Terravera Tuesday-presentasjon som ble holdt nylig. (Foto: DOF)
Kai Thompson, DOF:
DOFs målsettinger
Jeg starter med DOFs bærekraftsimperativ, det er altså bakgrunnen til at vi er engasjert i bærekraft og at vi jobber med Terravera.
Et sentralt ESG-initiativ for DOF er å etablere vår virksomhet som et «Topp 5»-selskap innenfor vår sektor (Marine Contracting Industry). For å muliggjøre dette, skal DOF søke å samarbeide med anerkjente industriledere innen ESG-områder og skape strategiske partnerskap samt anvende beste praksis på ESG-spørsmål.
DOF anser Terravera som en strategisk partner på dette området gjennom tilgangen den gir til akademiske eksperter og skreddersydde modelleringstjenester.
Sammen med Terravera har vi bestemt oss for disse to sentrale fokusområdene i det kommende året. 1) Få tilgang til eksperter på tvers av akademia og andre bransjer, og 2) Få tilgang til bruk av Terraveras spesialiserte modelleringstjenester.
Omfanget og SDG-ene
Innen DOF er det tre hovedområder vi ser på gjennom livssyklusen til et fartøy.
1. Nybyggfase
2. Driftsfase og forlengelse av driftslevetid
3. Slutten på fartøyets brukstid innenfor DOF
Fra det øyeblikket du bygger et fartøy på et verft, blir hele livssyklusen og den økonomiske levetiden til eiendelen gjenstand for vurdering. Dette koker ned til å få mest mulig ut av materiell verdi gjennom hver fase av et fartøys liv. Et annet viktig aspekt, som dikterer lengden på et fartøys økonomiske levetid, er dets utslipp og bidrag til DOFs scope 1 fotavtrykk under driftsfaser. Det betyr at stadig flere fartøyer må å ha lavere utslipp for at vi skal se heltidsskala i drift. Dette betyr at DOF må ta mer hensyn til hvordan vi bruker våre eiendeler og selskapets evne til å utvikle seg eller tilpasse seg industri-, klient- eller interessentbehov. Det er mange sirkulærøkonomiske prinsipper som kan tas inn i dette når det gjelder å utnytte eiendelene og materielle tilnærmingen av eiendelene og på slutten finne behov i markedet slik at de ikke blir «stranded assets» som er en stor risiko for selskaper som DOF.
Gjennom hele verdikjeden forplikter vi oss til SDG nummer 9, Industri, innovasjon og infrastruktur samt 12, Ansvarlig forbruk og produksjon. og nummer 13, Stoppe klimaendringene.
Nummer 14, «Liv under vann» representerer vår hovedsatsing innenfor bærekraftsmålene under bruk og livssyklus til fartøyet. SDG 14 omfatter DOFs forpliktelse til å være en forvalter av miljøet og minimere innvirkningen på marine økosystemer.
DOFs reise med TVF
Reisen vår med Terravera er delt inn i seks milepæler. De fire første milepælene var veldig likt et nybygget fartøy, når du setter opp grunnlaget for det som skal bygges. Vi begynte å sette opp parametrene til modellen, inndata, identifisere hva som er gjennomførbart. Derfra satte vi opp kvalitetskontroller og kontroller rundt omfanget av utslipp og de 12 aktuelle fartøyene som ble lagt inn i TerraLite.
Den første delen bestod i stor grad av å bygge modellen og bruke tid på å kvalitetskontrollere inndataene.
Milepæl 5 og 6 er der det ble mer interessant. Det var da vi begynte å se nytten av modellen dukke opp. Innen milepæl 5 begynte vi å ha digitale tvillinger av to fartøyer. Ved å bruke scenarioanalyse for å forutsi hva som ville skje hvis vi endret måten vi setter opp motorene på, for eksempel. Prosessen med scenarioanalyse ble brukt for å se hva som skjedde hvis vi endrer en transitthastighet eller rute, og hvilken effekt dette kan få på for eksempel drivstofføkonomi og CO2-utslipp.
Vi hadde allerede rådata for fartøyene, og vi kunne nå sammenligne dem med forskjellige variabler ved å bruke Terralight-modellen. Nå ser vi på å legge til enda flere variabler i modellen, slik at vi kan begynne å se på effektene ulike bærekraftspørsmål innen drivstoffeffektivitet har på tvers av fartøyets operasjonelle levetid.
Dette inkluderer modellering av effekten biobegroing har på skroget og dens innflytelse på drivstoffeffektivitet og til slutt CO2-utslipp. Vi ser på miljøvariabler og hvordan biobegroing akkumuleres på skroget og propellene. Dette kan gjøre oss i stand til å lære mer om i hvilken frekvens vi bør rense dem eller hvordan andre eksterne variabler har en avsmittende effekt på motstandskoeffisienten til fartøystrukturer. Vi ser på et dyptgående område for miljøpåvirkning i shippingindustrien.
Disse modellene bidrar til beslutningsprosesser innen DOF, og hjelper til med å bestemme valg av fartøy som skal brukes og bruk av styringskontroller for å optimalisere effektiviteten basert på CO2-utslipp. I mange henseender er CO2- eller GHG-utslipp ikke DOFs største bærekraftsbekymringer, det er å velge feil fartøy for prosjektet, transitt med feil hastighet eller ikke korrekt optimalisere fartøyet for drivstoffeffektivitet som har størst effekt på scope 1-utslipp. Å ta de riktige avgjørelsene er nøkkelen til å gjøre det mulig for DOF å nå våre karboniseringsmål.
Terravera-modellen så langt har hjulpet oss med en større kapasitet til å ta veloverveide beslutninger rundt drivstoffeffektivitet.
Bransjeperspektiv og utslippsgap
Min personlige refleksjon når jeg ser dette i et industriperspektiv er å finne hvor Terravera passer inn i det større perspektivet. Endringen i banen som kreves for å møte karbonreduksjon i 2050, innebærer en massiv overhaling av teknologiene selskaper som DOF vil bruke. Det er for tiden et teknologigap, som med mindre det bygges bro – jeg ikke tror noe selskap kan nå sine utslippsreduksjonsmål. Regelverk og interessentpress tillater oss ikke bare å vente på at disse forstyrrende teknologiene dukker opp før vi tar grep. Vi må optimalisere det vi har, samtidig som vi har et øye med fremtiden. Teknologigapet og usikkerheten skapt av dette tomrommet er det som holder styremedlemmene oppe om natten. Det er en balansegang mellom en konservativ tilnærming av bare optimalisering av eksisterende eiendeler og å være en første pådriver innen ny teknologi. Likevel spiller begge en viktig rolle etter min mening.
Optimalisering av eiendelene vi har kan ikke overses som et dekarboniseringstiltak.
For selskaper som DOF betyr dette å ha kvantifiserbar informasjon å agere utifra. Dette gjør oss i stand til å møte denne usikkerheten og ta bedre beslutninger rundt hvilke fartøysoptimaliseringsinitiativer vi tar i bruk og i hvilke grønne teknologier vi bruker forskningsbudsjettene våre. Det er nettopp dette Terravera handler om. Å adressere denne usikkerheten og gjøre det mulig for selskaper å nå disse målene. For hvis vi ikke kan forutse og se tilbake på våre resultater opp mot hvor vi trenger å være, vil vi sitte fast i en limbo når det gjelder denne 50%-reduksjonen på grunn av usikkerhet i forhold til valg av handling.
Selskaper som Terravera, som kan lage digitale tvillinger, modellerer fremover med forskjellige parametere er akkurat det vår bransje trenger. Akkurat nå er det en lammelse av passivitet i bransjen. Alle kjemper for informasjon som egentlig ikke er der, alt for å adressere dette utslippsgapet.
Vi i Terravera Foundation er stolte over samarbeidet med DOF og ser frem til å få fart på det videre arbeidet.
Har du spørsmål, ta kontakt på info@terravera.world